Det Norske Akademis Ordbok

sublim

sublim 
adjektiv
BØYNINGsublimt
UTTALE[subli:´m]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin sublimis 'høy, opphøyet'
BETYDNING OG BRUK
som (åndelig, kunstnerisk) har nådd det fullkomne
; fullkommen
; opphøyet
SITATER
  • [Peer er] sublim som tænker
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 131)
  • [den franske dikteren François Villon spenner] om det skamløse som det naive, og helt frem til det sublime
     (Hans E. Kinck Mange slags kunst 82 1921)
  • et billede av sublim skjønnhet bruker Wergeland i diktet «Mig selv»
     (Skillelinjen 63 Eugenia Kielland 1929)
  • ironisk
     
    sublimt nonsens
     (Morgenbladet 1929/284/8/5)
  • substantivert
     
    i den tidlige romantikks kunstfilosofi dukket det opp en ny og revolusjonerende estetisk kategori: det opphøyede, eller sublime
     (Lars Roar Langslet Christian Frederik II 56 1999)
  • det mest sublime i et menneskeliv … [er] å få lov til å spille med et stort orkester
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
  • det som gjorde størst inntrykk på lesernes innbilning [ifølge Joseph Addison i 1712], var ikke det skjønne, men det storslagne, opphøyde − det sublime
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 208 2012)
  • ostens sublime kvalitet
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)