subjunksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; subjunksjonen, subjunksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
subjunksjonen
ubestemt form flertall
subjunksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[subjuŋkʃo:´n], [subjuŋʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra senlatin subjunctio (genitiv subjunctionis), avledet av subjunctus, perfektum partisipp av subjungere 'underordne, legge inn under; tilføye, legge til'
BETYDNING OG BRUK
1
grammatikk, til dels i flertall
ordklasse som består av ubøyelige ord som innleder en
leddsetning (eller en infinitivskonstruksjon)
| til forskjell fra konjunksjon
SITAT
-
jeg [skjønner] nå at infinitivsmerket tilhører den nye ordklassen subjunksjon(Tønsbergs Blad 02.08.2007/43)
UTTRYKK
relativ subjunksjon
se relativ
2
ord som tilhører ordklassen subjunksjon(er)
EKSEMPEL
-
«at», «å», «fordi» og «selv om» er subjunksjoner