Det Norske Akademis Ordbok

støver

støver 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; støveren, støvere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
støveren
ubestemt form flertall
støvere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stø:´vər], i denne betydningen [stø:`vər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk stover, til stoven 'oppspore'
BETYDNING OG BRUK
1 
hund som jager på sporet av vilt og gir hals under jakten
 | jf. sporhund
UTTRYKK
finsk støver
drivende jakthund av en finsk rase med hengende ører og rødbrun pels med svart sadel
  • en finsk støver hjemmehørende i Nord-Odal har vært borte siden tirsdag kveld
     (Glåmdalen 30.01.2009/3)
fransk støver
fellesbetegnelse for hunder brukt til jakt i store flokker
2 
muntlig
 dyktig, energisk person
 | jf. kløpper
SITATER
  • I kommer jer, bedstefar, I kommer jer fint, I er en rein støver idag!
     (Gabriel Scott Kilden 95 1918)
  • han var en støver til arbeid
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 14 1929)
  • [han var] en støver til at tralle
     (Knut Hamsun Men livet lever I 51 1933)
  • vi er ikke akkurat støvere til å danse noen av oss
     (Arthur Omre Smuglere 12 1935)
  • du har nu alltid vært en støver efter slikt
     (Knut Hamsun Ringen sluttet I 37 1936)
  • han er en støver til å få bukt med mil etter mil av landeveg, enda han ikke skynder seg
     (Johan Bojer Vår egen stamme (1960) 29)
  • du er en støver til å lage bacalao
     (Svend Rønning Du går ikke fri! 18 1975)