Det Norske Akademis Ordbok

spark

Likt stavede oppslagsord
spark 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sparken
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sparken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spark]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som spark (nøytrum)
BETYDNING OG BRUK
muntlig
UTTRYKK
få sparken
1 
bli avskjediget
; bli sagt opp
  • europamesterskabets verdensberømte indehaver «fik sparken i forrige uge, saa naa maa dem faa sig en ny løbergut hos Kaspersen & Co., get»
     (Amalie Pettersen Pettersens 119 1911)
  • [engasjementene ble kortvarige] eftersom han hadde ondt for at kunne stelle sig med folk og ved sin hvasse tunge let «fik sparken»
     (Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 29 1924)
  • da får jeg vel sparken
     (Ragnar Arntzen Når alt er nytt 71 1937)
  • Dino Berti hadde fått sparken som tømrer på verftet
     (Thorvald Steen Giovanni 34 1995)
  • jf.
     
    jeg har sparken, ikke sant?
     (Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret LBK 2009)
2 
bli dumpet
  • du klarer’kke engang å få sparken av e’ jente
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 199 1960)
gi sparken
1 
si opp
; avskjedige
; sparke
  • alle sa: gi ham sparken
     (Johannes Thrap-Meyer Egoister 113 1927)
2 
dumpe
  • mor ga [far] sparken for årevis siden
     (Stig Holmås Lampeskjermer LBK 1998)