stodder
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stodderen, stoddere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stodderen
ubestemt form flertall
stoddere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stå`d:ər]
ETYMOLOGI
dansk form stodder, av eldre dansk staader; jf. dialektalt stotar 'stavrende
gammel mann'
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
tigger
; stakkar
; stymper
SITATER
-
fra kongens slot til stodderens hytte
-
herremænd saavel som stoddere
-
de kom til at forlate denne stad som utplyndrete, som stoddere!
-
gi en stodder nattely
-
kongen spør om hun er gal siden hun elsker Posthumus, en stodder