Det Norske Akademis Ordbok

koagulere

koagulere 
verb
BØYNINGkoagulerte, koagulert, koagulering
UTTALE[koagule:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin coagulare '(få til å) størkne, stivne'; grunnbetydning 'føre sammen'
BETYDNING OG BRUK
kjemi, fysiologi (især om organiske stoffer)
 størkne, løpe sammen, bli tykk og stiv
SITATER
  • overført
     
    maximer og aforismer er altid coaguleret blod, levret liv
     (Olaf Bull Ild og skygger 82)
  • de små blodkarene blir koagulert uten at omkringliggende hudlag skades
     (Teknisk Ukeblad 1996/nr. 23 LBK)
  • løype eller osteløype er et enzym som får ostestoffet i melk til å løpe sammen (koagulere) og danne ostemasse
     (Aftenposten 22.06.2007)
  • blod har en unik evne til å koagulere når det kommer i kontakt med skadet vev
     (Anne Spurkland Frisk nok! 56 2021)