Det Norske Akademis Ordbok

støl

Likt stavede oppslagsord
støl 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stølen, støler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stølen
ubestemt form flertall
støler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stø:l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stǫðull, grunnbetydning 'sted hvor buskapen samles og melkes'; beslektet med stå
BETYDNING OG BRUK
1 
seter
SITATER
  • de fine blomster omkring min piges støl
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 401)
  • om sommeren er både folk og fe til støyls
     (Den Norske Turistforenings årbok 1837/22)
  • jeg laa til støls her nord på Fagervang
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 30)
  • [i de] lange dalstrækninger [i Hardanger] have hardangerne deres støler eller sætere
     (Ivar Aasen Reise-Erindringer og Reise-Indberetninger 1842−1847 46 1917)
  • dra til støls
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 33)
  • [han hadde] seet hende fare tilstøls med budskapen
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 186)
  • en nedlagt støil
     (Hans E. Kinck Fra Hav til Hei 4 1897)
  • hele familien er til støls
     (Nationen 1928/188/5/2)
  • enslige stuler i «heimfjellet»
     (Norge vårt land II 198 1937)
  • [hun] drog til støls om sommeren
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • de fleste gårdene hadde støl på fjellet
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
2 
dialektalt, om eldre forhold
 åpen plass i beitemark hvor buskap samles for å melkes og/eller hvile
SITATER