Det Norske Akademis Ordbok

stekk

stekk 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stekken, stekker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stekken
ubestemt form flertall
stekker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stek:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stǫkkr, støkkr, til støkkva, se støkke; samme ord som støkk
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 brist
; sprekk
; revne
SITATER
  • der fløi stekker i [isen]
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 198)
  • see efter stekker … i bjerget
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Norske Folkeeventyr (1852) 370)
  • jeg la [serviset] i treull, egenhendig, for at ikke noe skulle bli liggende i klem, bli kantstøtt, få stekk, gå i stykker
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)