MODERAT BOKMÅLen / et; kløkken / kløkket, kløkk 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
kløkken / kløkket
ubestemt form flertall
kløkk
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til kløkke
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
dempet klemt av klokke eller bjelle
SITATER
-
jeg husker høsten her i heien, ensomhet og sol og klare kløkk
-
en bjølle uror sig, tier litt, og drypper igjen nogen svale kløkk ut i solvarmen
2
dialektalt
ringlende, klirrende lyd
; klirr