Det Norske Akademis Ordbok

hurlumhei

hurlumhei 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hurlumheien
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hurlumheien
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu´r-lumhæi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig til dialektalt hurle 'virvle' (jf. nedertysk hurreln 'slynge, støte') og hei, muligens dannet etter mønster av ståhei; jf. dansk hurlumhej, omdannet av eldre dansk hurlomburl etter samme mønster
BETYDNING OG BRUK
virvar, forvirring (når mange mennesker eller andre vesener farer om hverandre i uro eller hast)
; oppstyr
; ståk
SITATER
  • paa gaardspladsen var der hurlumhei af kommende og reisende slæder
     (Camilla Collett Fortællinger 125 1861)
  • det var en guds lykke, at han ikke var hjemme igår under al den hurlomhejen
     (Henrik Ibsen Vildanden 202 1884)
  • et forvirret hurlumhei
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 506 1897)
  • det skal da blive et hurlumhei
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 255)
  • Trangens hurlumhei
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 167)
     | kamptummel
  • trostene holdt hurlumhei blant bjerkekratt og vier
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 11)
  • det var risikabelt å sette opp vinduene, da kom blåsten og regnet farende inn og laget hurlumhei blant journalarkene på pultene
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 285 1954)
  • en hel hurlomhei
     (Magasinet for alle 1967/nr. 49/12)
  • festens hurlumhei
     (Tor Ulven Avløsning 140 1993)