styv - Det Norske Akademis ordbok

styv

substantiv

BØYNINGen; styven, styver

UTTALE[sty:v]

ETYMOLOGI

av norrønt stúfr 'stump, stubbe, kort stykke'; jf. styve og stuv

BETYDNING OG BRUK

dialektalt

hale, stjert på fugl

SITAT

ret som det var, satte [tiuren] styven op og slog hjul

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 80 1879)

spøkefullt

bakdel

; podeks

SITAT