Det Norske Akademis Ordbok

styve

styve 
verb
BØYNINGstyvet, styvet, styving
UTTALE[sty:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stýfa 'stumpe, korte av; hugge, skjære av'
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 hugge topp eller grener av (tre)
; kylle
SITATER
  • trærne hugges af eller styves ved en høide af 3–4 alen over jorden
     (P.Chr. Asbjørnsen Om Skovene og et ordnet Skovbrug i Norge 225 1855)
  • tradisjonelt ble asken styvet for å gi fôr til beitedyr
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 348 2021)
2 
mest dialektalt
 hugge av (tre) ved roten
; felle
; kolle
SITAT
  • han hadde styvet en gammel furu, en hard og vrien tyrigubbe
     (Gabriel Scott Sommeren 285 1941)
3 
mest dialektalt
 skjære, klippe, kutte av (hår, man, hale)
SITAT
  • er der én blandt vor stolte vagt og tjener-lag, som lidt ved andre lokken stusser, styver?
     (Hans E. Kinck Agilulf den Vise 70 1906)