styrter
substantiv
BØYNINGen; styrteren, styrtere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
styrteren
ubestemt form flertall
styrtere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sty`rtər]
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
person som styrter, feller en annen
| jf. omstyrter
SITAT
-
til styrteren du flyer den faldne at forbande(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 94)