omstyrter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; omstyrteren, omstyrtere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
omstyrteren
ubestemt form flertall
omstyrtere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[o`mstyrtər]
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
person som søker å omstyrte det bestående
SITAT
-
begeistringen for den unge omstyrter