styrtdukke verb FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI sammensatt av styrt og dukke (verb) BETYDNING OG BRUK sjelden, især om fly eller fugl stupe SITATER kulene hven fra de styrtdukkende fly (Aftenposten 1940/154/3/3) svalene kommer styrtdukkende i kvinende fart (Hamar Arbeiderblad 06.08.1956/4)
