Det Norske Akademis Ordbok

stylte

Likt stavede oppslagsord
stylte 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stylten, stylter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stylten
ubestemt form flertall
stylter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sty`ltə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av germansk *stultijōn-; jf. dansk stylte, svensk stylta, av gammelsvensk stylta 'krykke'
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i flertall
 en av to lange stenger med (trekantede) trinn for hver fot i en viss høyde fra nedre ende, brukt til å gå med, idet man holder en arm klemt om hver stang
EKSEMPEL
  • et par stylter
SITAT
  • se dem i øynene, hadde Boletta sagt. Da måtte jeg enten bruke stylter eller bøye meg så langt bakover at jeg brakk nakken
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 293 2001)
UTTRYKK
gå på stylter
1 
bevege seg ved hjelp av stylter
  • [Wergeland] kan, hvad andre dværge kan, gaae kæmpehøi – paa stylter
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 114)
  • du skulde vel ikke huske dengang, han narred dig til at gaa paa stylter i brønden vel?
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 12)
  • en mann går rundt på meterhøye stylter, kledd i klovnedrakt kaster han ned marsipankuler til ungene
     (Tomas Espedal Gå 165 2006)
2 
overført
 opptre, tale affektert, svulstig, høyttravende
; stylte seg opp
 | jf. oppstyltet
  • [en] som baade for sig selv og andre har gaaet paa høie stylter
     (Jonas Lie Grabows Kat (1920) 491)
  • de gikk til stadighet rundt på stylter og snakket poesi og skrev poesi
     (Gabriel Scott Sommeren 64 1941)
2 
overført
 påle som byggverk over vann står på
SITAT
  • en fiskerlandsby på tusen stylter
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)