stylte
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stylten, stylter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stylten
ubestemt form flertall
stylter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sty`ltə]
ETYMOLOGI
av germansk *stultijōn-; jf. dansk stylte, svensk stylta, av gammelsvensk stylta 'krykke'
BETYDNING OG BRUK
1
mest i flertall
en av to lange stenger med (trekantede) trinn for hver
fot i en viss høyde fra nedre ende, brukt til å gå med, idet man holder
en arm klemt om hver stang
EKSEMPEL
-
et par stylter
SITAT
-
se dem i øynene, hadde Boletta sagt. Da måtte jeg enten bruke stylter eller bøye meg så langt bakover at jeg brakk nakken(Lars Saabye Christensen Halvbroren 293 2001)
UTTRYKK
gå på stylter
1
bevege seg ved hjelp av stylter
-
[Wergeland] kan, hvad andre dværge kan, gaae kæmpehøi – paa stylter
-
du skulde vel ikke huske dengang, han narred dig til at gaa paa stylter i brønden vel?
-
en mann går rundt på meterhøye stylter, kledd i klovnedrakt kaster han ned marsipankuler til ungene(Tomas Espedal Gå 165 2006)
2
overført
opptre, tale affektert, svulstig, høyttravende
| jf. oppstyltet
-
[en] som baade for sig selv og andre har gaaet paa høie stylter
-
de gikk til stadighet rundt på stylter og snakket poesi og skrev poesi
2
overført
påle som byggverk over vann står på
SITAT
-
en fiskerlandsby på tusen stylter(Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)