styggelig - Det Norske Akademis ordbok

styggelig

adverb

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[sty`g:(ə)li]

ETYMOLOGI

avledet av stygg med suffikset -lig

BETYDNING OG BRUK

forsterkende

uhyggelig

; skrekkelig

; fryktelig

| jf. ustyggelig, vederstyggelig

EKSEMPLER

SITATER

det var styggelig mørkt

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 308 1879)
nogen styggelig digre hjørnetænder

(Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 102 1919)
han hadde mistet styggelig med smalebeist i fjeldet i høst

(Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 2 1918)
[han er] styggelig klok

(Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
en styggelig dyr lutt

(Vera Henriksen Ildens sang 570 2002)