Det Norske Akademis Ordbok

stut

stut 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stuten, stuter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stuten
ubestemt form flertall
stuter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stu:t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stútr; grunnbetydning 'dyr med avstumpede horn'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
okse
; tyr
1.1 
ofte i sammenligning
2 
overført, nedsettende, brukt som skjellsord
 dum, ubehøvlet og brutal person
3 
metonymisk, om eldre forhold
3.1 
dialektalt
 (okse)horn til å oppbevare olje, smurning e.l. i
3.2 
lur, opprinnelig laget av oksehorn
1 
okse
; tyr
 | jf. gjeldstut, premiestut
SITATER
  • Viumaasens bedste stud
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 115)
  • hvem vil stanges med en stud
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 233)
  • [oksen] som har vokst seg så stor at de ikke sier stut eller okse om den lenger, men tyr
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
1.1 
ofte i sammenligning
EKSEMPEL
  • dum som en stut
SITATER
  • han bløder, som en stud
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 93)
     | som blir slaktet
  • politiken, der skulde brøle av sund brunst som en stud
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 221)
  • så snudde han seg og kneiste med nakken som en stut
     (Anker Rogstad Flommen LBK 1993)
2 
overført, nedsettende, brukt som skjellsord
 dum, ubehøvlet og brutal person
 | jf. bøffel, premiestut
SITATER
  • den stud er aldeles blottet for enhver erotisk sans
     (Jonas Lie Grabows Kat (1920) 455)
  • har Dere hørt make til stud
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 56 1935)
  • det jeg mener å si, er at fetteren din både var et sjarmtroll og en stut
     (Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)
3 
metonymisk, om eldre forhold
3.1 
dialektalt
 (okse)horn til å oppbevare olje, smurning e.l. i
3.2 
lur, opprinnelig laget av oksehorn
 | jf. bukkhornstut
SITAT