Det Norske Akademis Ordbok

okse

okse 
substantiv
BØYNINGen; oksen, okser
UTTALE[o`ksə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt oxi, uxi
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 hann av storfe
 | jf. stut; tyr
EKSEMPLER
  • sinte okser
  • sterk som en okse
SITATER
  • jeg er som oksen der altid styrter mod staaltraadgjerdet, fordi jeg aldrig sér det!
     (Jonas Lie Faste Forland 73 1899)
  • den kommer også frem, som kjører med okser
  • en rasende okse som angrep på ny og på ny, inntil den ble gjennomboret i nakken av matadorens sverd
     (Espen Haavardsholm Noveller om ungdom LBK 2002)
1.1 
hann av visse andre horndyrarter (især elg)
 | jf. elgokse
1.2 
zoologi
 hann i underfamilien oksedyr
1.3 
overført
 person som (gjerne og med grove midler) deltar i kamp
SITAT
oksekjøtt
SITAT
  • duftende tunge kjøttgryter overdådig krydret og med store stykker okse eller svin
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)