Det Norske Akademis Ordbok

stur

Likt stavede oppslagsord
stur 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsturt
nøytrum
sturt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stu:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til sture; jf. sturen
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 sørgmodig
; trist
; nedslått
; taus og alvorlig
SITATER
  • han var så stur og stille
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Samlede eventyr II 39)
  • lad os ikke sidde sture over drikken
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 149)
  • nylig gik jeg så stur og mod
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 70)
  • taus og stur
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 33)
  • han er tver og stur
     (Sigrid Undset Husfrue 201 1921)
  • den fjerde morgenen satt han stur i kammeret og tømte i seg de siste slurkene av akevitten
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
2 
sjelden, om tid, natur e.l.
 som virker nedslående, nedstemmende
; trist
; traurig
SITATER
  • himlens maane sad saa stur bag sin sorte sky
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 17)
  • en stur oktoberkveld
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 80)
  • det bød, i tid så sur og stur, på godslighed og grej natur
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 39)
     | om Det Norske Selskab