stupmørke substantiv MODERAT BOKMÅLet genus nøytrum ubestemt artikkel et FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI jf. stup (adverb) BETYDNING OG BRUK dialektalt stummende mørke ; belgmørke ; kullmørke | jf. stupmørk SITAT det er en maurtue her inne. Kaos. Villnis. Stupmørke. Fallgruber og feller (Pål Gerhard Olsen Rødt regn 91 1992)
