Det Norske Akademis Ordbok

stupmørke

stupmørke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
substantivering av stupmørk; jf. stup (adverb)
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 stummende mørke
; belgmørke
; kullmørke
 | jf. stupmørk
SITAT
  • det er en maurtue her inne. Kaos. Villnis. Stupmørke. Fallgruber og feller
     (Pål Gerhard Olsen Rødt regn 91 1992)