Det Norske Akademis Ordbok

stupmørk

stupmørk 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'så mørk at man ikke ser hvor man går, og kan falle, stupe'; jf. stupe og stup (adverb)
BETYDNING OG BRUK
fullstendig mørk
; belgmørk
; kullmørk
SITATER
  • kvelden var stupmørk
     (Ragnar Arntzen Når alt er nytt 56 1937)
  • hun kom fra inngangshallen og syntes at det var stupmørkt
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 223 1989)
  • rommet er stupmørkt, men jeg finner bryteren
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • det var stupmørkt og jeg snublet og slo kneet på asfalten
     (Selma Lønning Aarø Jeg kommer snart 47–48 2013)
  • vi forteller om stupmørke morgener med vinduet dekket av vinterens eneste blomster, isroser
     (Tove Nilsen Kreta-døgn 28 2003)