stumpete adjektiv MODERAT BOKMÅLstumpete flertall stumpete FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[sto`mpətə] VARIANTstumpet ETYMOLOGI avledet av stump med suffikset -ete BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt kort ; stutt SITAT et stumpet skjørt (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 30 1850) | jf. avstumpe 2 dialektalt grov ; plump SITAT [fjellene er] tunge og stompet i linjer som i farver (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 70 1889)
