Det Norske Akademis Ordbok

avstumpe

avstumpe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLavstumping
verbalsubstantiv
avstumping
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk abstumpfen; sammensatt av ab 'av, fra, bort, ned' og en avledning av Stumpf 'stump (substantiv)' eller adjektivet stumpf 'stump; sløv', grunnbetydning 'gjøre stump, butt'
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 gjøre stump, butt
SITAT
  • et afstumpet hjørne
     (Lys og Skygge 1908/nr. 11/6 Kristian F. Biller)
     | fra historien «Spøgelsesklownen»
2 
overført
 gjøre sløv, ufølsom (overfor sjelelige inntrykk)
EKSEMPEL
  • voldsfilmer avstumper oss
SITATER
  • det funker som pokker hvis man er to år, men virker avstumpende for alle andre
     (Erlend Loe Doppler 25 2004)
  • har fengselslivet modnet eller avstumpet meg
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
avstumpet
SITATER
  • avstumpet følelse for sult og for utøi
     (Hans E. Kinck Italienere (1926) 187)
  • denne legen måtte ha vært en usedvanlig avstumpet og utrivelig type
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)