Det Norske Akademis Ordbok

stumhet

stumhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av stum med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være stum
; manglende evne til å tale, artikulere lyd
 | jf. døvstumhet; jf. også mutisme og afasi
SITATER
  • hæs indtil stumhet
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 25 1917)
  • hva hadde framkalt stumheten hos Jørgen?… At Jørgen hadde snakket tysk den gangen han snakket, var det ingen som visste lenger
     (Kjersti Ericsson Paradisfugl LBK 2000)
1.1 
det å være stum
; taushet
SITATER
  • Isis og Osiris sidder i sin stumheds pragt
     (Henrik Ibsen Digte 153 1875)
  • sfinxens stumhed
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 288)
2 
det å være stum, uvillig til å tale
; taushet
SITATER
  • denne gravstillhed fra kejserens side – denne lurende stumhed
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 78 1873)
  • tanken på hva som kunne skje … hadde slått ham med stumhet og avmakt
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
  • [Dan] kjempet mot stumheten, mot følelsen av ikke å ha noe si
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt 198 2004)
3 
det å være stum
; uforstyrret av tale, snakk, lyd
SITATER
  • det gik som en stumhed over byen den morgen – som en lammende tysthed
     (Jonas Lie Faste Forland 184 1899)
  • jf.
     
    saa en kvæld vil stumhed ruge langs vor lange kyst
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 102 1904)
     | trykkende stillhet, taushet
  • hovedhusets snøfallsstille stumhet
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)