mutisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mutismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mutismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[muti´smə]
ETYMOLOGI
avledet av latin mutus 'stum' med suffikset -isme, jf. fransk mutisme, engelsk mutism, tysk Mutismus
BETYDNING OG BRUK
psykologi, psykiatri
manglende tale, til tross for at taleevne og språkforståelse
er bevart
UTTRYKK
selektiv mutisme
psykisk lidelse som innebærer at et barn med normale språkferdigheter
ikke snakker i enkelte sosiale situasjoner, f.eks. når det er hjemmefra
-
mange av barna med selektiv mutisme lider også av sosial angst(VG 06.01.2013/25)