stukk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stukken 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stukken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stuk:]
ETYMOLOGI
via tysk Stuck eller fransk stuc, fra italiensk stucco, fra gammelhøytysk stucchi 'hardt overdrag, skorpe'; samme ord som stykke
BETYDNING OG BRUK
1
masse av gips, kalk og sand til å overtrekke tak, vegg
med og utføre dekorasjonsarbeid i
SITAT
-
de fire relieffene … er i fargelagt stukk fra midten av 900-tallet
2
arbeid i stukk
SITATER
-
parvenuagtigt pralende stuk(Morgenbladet 1901/592/1/2)
-
en vanlig murgård fra tiden før århundreskiftet, smykket med stukk og gipskaker og fløtekrem under takene