Det Norske Akademis Ordbok

stukkatur

stukkatur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stukkaturen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stukkaturen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stukatu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Stuckatur, avledet av Stuck, se stukk
BETYDNING OG BRUK
arbeid, dekorasjon i stukk
; stukkarbeid
SITATER
  • kapper og dusker og drueklaser i tung stukkatur
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)
  • det var gipsrosetter og stukkatur i takene, for huset var fra attennittiårene
     (Kristine Næss Rita blir forfatter LBK 2002)
  • [jeg] er omgitt av stukkatur og brystningspaneler
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)