Det Norske Akademis Ordbok

studine

studine 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; studinen, studiner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
studinen
ubestemt form flertall
studiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[studi:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra dansk studine, spøkefull dannelse (belagt i 1912) til student; jf. suffikset -inne og kvinnenavn avledet av mannsnavn med suffikset -ine, som Albertine, Oline, Vilhelmine
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig, mest spøkefullt
 kvinnelig student
SITATER
  • jf.
     
    en af de «kønne danske studiner» udtrykte sin begeistring for Norge
     (Aftenposten 24.07.1915/3)
  • den fremtidige gymnastiksal [i studiehjemmet for unge piker], som for tiden gjør tjeneste som strygerum, hvor fingernemme studiner kan bruge jernet
     (Aftenposten 03.06.1917/2)
  • Jan Feltskog fra Skien, som hadde sjekket opp den islandske studinen på kullet deres
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 93 1992)
  • du var den vi glemte da vi på et nachspiel stakk[.] Der var halvgærne studiner som lo og skreik og drakk
     (Lars Lillo-Stenberg (red.) deLillos komplett 206 Lars Lillo-Stenberg 2012)
     | fra sangen «Du var den vi glemte»