Det Norske Akademis Ordbok

student

student 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; studenten, studenter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
studenten
ubestemt form flertall
studenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stude´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk, middelhøytysk studente, fra latin studens (genitiv studentis), substantivert presens partisipp av studere, jf. studere
BETYDNING OG BRUK
1 
person som studerer ved universitet eller høyskole
EKSEMPLER
  • leve som fattig student
  • være student på heltid
  • en evig student
     | jf. evighetsstudent
SITATER
  • studenten arm, hvem sorg og sult har jagt tilsengs
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 394)
  • Lund, theologisk student
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 5 1873)
     | i rolleliste
  • den norske student er folkets søn
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 16)
  • helligt er studentens kald!
     (Andreas Munch Samlede Skrifter I 418)
  • han skulde likesom ha det beste hodet han, og det var nok meningen han skulde bli student
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 52 1912)
  • den lystige student, som blev bisp
     (Thomas Krag Gunvor Kjeld (1925) 122)
  • pensum og forelesere angir hvilket stoff studentene skal tilegne seg
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)
  • jeg skulle bli student, og jeg skulle bli en intellektuell
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 123 2010)
  • nordlandske studenter hadde blant annet vanskeligheter med å få hybel på det private marked
     (Thomas Hylland Eriksen Veien til et mer eksotisk Norge LBK 1991)
2 
mest om eldre forhold
 person som (nylig) har avlagt examen artium
 | jf. russ
EKSEMPLER
  • en nybakt student
  • hun er ikke student før neste år
SITATER
  • faren var distriktslæge, også moren var student
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 61–62 1929)
  • studenter som skal immatrikuleres
     (Dagbladet 1933/200/9/4–5)