Det Norske Akademis Ordbok

stabbe

Likt stavede oppslagsord
stabbe 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stabben, stabber
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stabben
ubestemt form flertall
stabber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta`b:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stabbi; beslektet med stav
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
kortere avskåret del av tykk trestamme
1.2 
overført, muntlig
 fast og tettbygd fyr
; plugg
2 
rundaktig grunne eller skjær med bratte sider
3 
dialektalt
 stabel, sammenpakket bunke, særlig av høy i lade
4 
bergverk
 siste uholdige rester som blir igjen ved oppredning
1 
kortere avskåret del av tykk trestamme
 | jf. kubbe
SITATER
  • der stod han paa sine korte ben som paa to stabber
     (Knut Hamsun Rosa 111 1908)
  • til føtter hadde [langbordet] to digre stabber
     (Norsk kulturhistorie I 271 1938)
1.1 
huggestabbe
SITATER
  • øksen bed fast i stabben
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 215)
  • ungdommen skulde på stabben
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 41 1929)
     | jf. stabbedans
  • han gikk inn i skjulet og hogg øksa hardt ned i stabben
     (Solveig Haugan Av jord er du kommet 82 1952)
  • [hun] lener øksa mot stabben
     (Lars Elling Fyrstene av Finntjern 223 2022)
1.2 
overført, muntlig
 fast og tettbygd fyr
; plugg
SITATER
  • løskarl, stygging, stabbe, tyksak
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 95 1899)
  • britene [skjønte] at den svære stabben av en innfødt snakket sant
     (Arnfinn Haga Den store flukten 196 2000)
2 
rundaktig grunne eller skjær med bratte sider
3 
dialektalt
 stabel, sammenpakket bunke, særlig av høy i lade
 | jf. høystabbe
SITAT
  • rev man ut et fang høi, saa blev der et stort hul i stabben
     (Johan Bojer Samlede verker I 79)
4 
bergverk
 siste uholdige rester som blir igjen ved oppredning