strømming
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; strømmingen, strømninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strømmingen
ubestemt form flertall
strømninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[strø`m:iŋ]
ETYMOLOGI
fra svensk strömming
BETYDNING OG BRUK
liten sild som fiskes
i den nordlige del av Østersjøen og selges saltet, røkt eller nedlagt
med krydder
| jf. surstrømming