strokk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; strokken, strokker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strokken
ubestemt form flertall
strokker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stråk:]
ETYMOLOGI
utviklet med konsonantassimilasjon -nk til -kk av en form som har ligget til grunn
for strunk; jf. islandsk strokkur 'smørkjerne', færøysk strokkur 'sylinker, dunk, stamp'