Det Norske Akademis Ordbok

skrøfte

skrøfte 
verb
MODERAT BOKMÅLskrøftet, skrøftet, skrøfting
preteritum
skrøftet
perfektum partisipp
skrøftet
verbalsubstantiv
skrøfting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skrø`ftə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til skrøfte- i sammensetninger som skrøfterug, opprinnelig samme ord som skrifte
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 banke (kornnek) mot noe så den modneste delen av kornet faller ut
EKSEMPEL
  • skrøftet rughalm
SITAT
  • [de] skrøftet korn like i jordkanten
     (Johannes Thrap-Meyer Egoister 86 1927)
2 
dialektalt
 banke
; pryle
SITAT
  • hun hadde ham mellem hendene og skrøftet ham op
     (Magnhild Haalke Allis sønn 6 1935)