Det Norske Akademis Ordbok

strending

strending 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; strendingen, strendinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strendingen
ubestemt form flertall
strendinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stre`n:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av strand med suffikset -ing og med omlyd
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 person som bor på, ved strand
2 
hybrid av laks og ørret