Det Norske Akademis Ordbok

streiftur

streiftur 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd til streife
BETYDNING OG BRUK
tur, utflukt, hvor ruten ikke er planlagt på forhånd
; streiftog
SITATER
  • min streiftur gjennem Theelemarken
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 91)
  • det var her fra selet at far tok oss med på lange streifturer innover i fjellet
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol 89–90 1994)
     | jf. sel
  • [loffer]parene fordelte arbeidsoppgavene på tradisjonelt vis. Kona stelte «hjemme» … Gubben tok streifturer for å skaffe penger og noe å bite i
     (Thor Gotaas På loffen 228 2001)