strime
verb
BØYNINGstrimet, strimet, striming 
preteritum
strimet
perfektum partisipp
strimet
verbalsubstantiv
striming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stri:`mə]
ETYMOLOGI
til strime (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
vise seg i, danne strimer
| jf. stripe
SITATER
-
[skodden] strimede end over bjerge og lande
-
lysskjæret strimer inn over myra