Det Norske Akademis Ordbok

stranding

stranding 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; strandingen, strandinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strandingen
ubestemt form flertall
strandinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stra`n:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til strande, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å strande
2 
sjelden
 forlis ved stranding
SITAT
  • en stranding paa den norske kyst
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,5 434)