Det Norske Akademis Ordbok

strande

strande 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstrandet, strandet, stranding
preteritum
strandet
perfektum partisipp
strandet
verbalsubstantiv
stranding
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stra`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av strand; se også stranding
BETYDNING OG BRUK
gå på grunn
; drive på land
EKSEMPLER
  • skipet er strandet
  • strande på et skjær
  • en strandet hval
SITATER
overført
 havne eller bli etterlatt et sted og ikke komme seg derfra
SITATER
  • en villfaren sveitser … strandet i Norge på grunn av kjærlighet en gang på femtitallet
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
     | jf. strandsette
  • han var strandet en gang på Gardemoen på grunn av [underkjølt regn]
     (Stig Beite Løken Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd LBK 2012)
  • en strandet jeep sto midt i en sving; både passasjerer og sjåfør hadde gitt opp og gått videre til fots
     (Erika Fatland Høyt 527 2020)
overført
 mislykkes
; slå feil
EKSEMPLER
  • ekteskapet strandet
  • planen strandet på økonomiske vanskeligheter
SITATER
  • [i sangene har forfatteren] undgaaet et skjær hvorpaa mangen vaudevilleforfatter er strandet
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 233)
  • paa Eder er [forsoningen] strandet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 282)
  • opførelsen strandet
     (Nationen 1931/273/4/3)
  • alt hun ville, strandet på at de ikke hadde råd
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • til familiens frustrasjon strandet Carmens medisinstudier allerede etter det første året på fakultetet
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)