strande
verb
UTTALE[stra`n:ə]
BETYDNING OG BRUK
1
gå på grunn
; drive på land
EKSEMPLER
-
skipet er strandet
-
strande på et skjær
-
en strandet hval
SITATER
-
Eders skib Ebenezer er strandet søndenfor Bratvold
-
et strandet fartøj
-
jf.[det er slik at vrakplyndrerne er skremt] og ikke tør strande fler skip –| lokke skip til kysten og plyndre dem
2
overført
havne eller bli etterlatt et sted og ikke komme seg derfra
SITATER
-
en villfaren sveitser … strandet i Norge på grunn av kjærlighet en gang på femtitallet(Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)| jf. strandsette
-
han var strandet en gang på Gardemoen på grunn av [underkjølt regn](Stig Beite Løken Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd LBK 2012)
-
en strandet jeep sto midt i en sving; både passasjerer og sjåfør hadde gitt opp og gått videre til fots(Erika Fatland Høyt 527 2020)
3
overført
mislykkes
; slå feil
EKSEMPLER
-
ekteskapet strandet
-
planen strandet på økonomiske vanskeligheter
SITATER
-
[i sangene har forfatteren] undgaaet et skjær hvorpaa mangen vaudevilleforfatter er strandet
-
paa Eder er [forsoningen] strandet
-
opførelsen strandet(Nationen 1931/273/4/3)
-
alt hun ville, strandet på at de ikke hadde råd(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
-
til familiens frustrasjon strandet Carmens medisinstudier allerede etter det første året på fakultetet(Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)