Det Norske Akademis Ordbok

straffeforfølgning

straffeforfølgning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til forfølge, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
jus
 det å foreta rettslige skritt, bruk av rettslige midler for å idømme noen straff
; rettslig forfølgning av straffesak
SITATER
  • straffeforfølgningen mot dem som hadde deltatt i kampanjen skulde innstilles
     (Chr. A.R. Christensen Verden igår og idag 2 118 1936)
  • forbrytere kunne unngå straffe-forfølgning ved å la seg hyre
     (Kåre Prytz Lykkelige Vinland 118 1975)
  • straffeforfølgning av krigsforbrytere
     (Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 355 2020)
  • en konsekvent straffeforfølgning av æreskriminalitet [vil] kunne virke allmennpreventivt overfor grupper som lever etter æreskulturen
     (Terje Bjøranger og Gunnar Valentin Svensson Æresrelatert kriminalitet 178 2024)