Det Norske Akademis Ordbok

rettsforfølgning

rettsforfølgning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til forfølge, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
jus
 det å foreta rettslige skritt
; bruk av rettslige midler for å inndrive eller sikre et rettskrav
SITATER
  • [riksadvokaten] ophævet retsforfølgningen mot mig og undlot paatale
     (Knut Hamsun Paa gjengrodde stier 65 1949)
  • retsforfølgningen er overordentlig nøiaktig og samvittighetsfuld
     (Aftenposten Aften 04.09.1915/3 Stein Riverton)
     | fra kjellerføljetongen «Tindebestigerklubben»