strøype
substantiv
BØYNINGen; strøypen, strøyper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strøypen
ubestemt form flertall
strøyper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[strøi`pə]
ETYMOLOGI
trolig til strøype (verb)
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
sted hvor to skogsnar møtes i vinkel
SITAT
-
de ser … to bumenn og en lapp som kommer borti strøipen på ski og stemner hit
2
dialektalt
smalt sted i elv