Det Norske Akademis Ordbok

stout

stout 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; stouten, stouter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stouten
ubestemt form flertall
stouter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[staot]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk stout 'stout', av stout (ale, beer) 'kraftig (øl)', av samme opprinnelse som stolt; beslektet med staut
BETYDNING OG BRUK
engelsk mørkt, sterkt og bittert øl av bokkøltype
 | jf. bokkøl
SITATER
  • et glas stout
     (Chr. Skredsvig Dage og nætter blandt kunstnere 109 1908)
  • Alma kom tilbake med to glass vann og real stout
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)