Det Norske Akademis Ordbok

staut

Likt stavede oppslagsord
staut 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstaut, staute
nøytrum
staut
flertall
staute
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stæut]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk stout; samme ord som stolt
BETYDNING OG BRUK
1 
kraftig og høyreist av skikkelse
; stolt
SITATER
  • min staute, vakre søn
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 516)
  • Nordlandsbonden er gjerne høi og staut bygget
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 52 1865)
  • lodsen stod staut ombord
     (Henrik Ibsen Digte 94 1875)
  • de fleste [valper] vokste op og blev staute prægtige dyr
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 386 1897)
  • [gudbrandsdølene er] stolte, staute folk
     (Peter Egge Inde i Fjordene 17 1920)
  • [jeg] studerte skrytebildet av en staut pode med mørkeblonde krøller og rød barnehagesekk på ryggen
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul 84 1997)
1.1 
skredderfag, tidligere brukt om dress-størrelse
 som er videre enn det som er vanlig
 | jf. halvstaut, helstaut
1.2 
om gjenstand
 solid
; kraftig
SITAT
  • stua bar tydelig preg av det sydlandske innslaget. Staute mørke møbler, vevede tepper på veggene
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden 84 2013)
2 
dialektalt
 gild
; god
SITAT
  • han Olaus er staut å ha
     (Magnhild Haalke Dagblinket 43 1937)
2.1 
velvillig
; grei
; hyggelig
SITAT