storsprang substantiv MODERAT BOKMÅLet genus nøytrum ubestemt artikkel et FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI første ledd stor BETYDNING OG BRUK vilt og hurtig sprang, løp | jf. firsprang SITATER han … la paa storsprang (Hans E. Kinck Fru Anny Porse 131 1900) i sin første angst satte han på storsprang opover (Gabriel Finne To Damer 30 1891) jeg satte i storsprang opp den bratte bakken (Inger Hagerup Hva skal du her nede? 70 1966)