Det Norske Akademis Ordbok

storsprang

storsprang 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd stor
BETYDNING OG BRUK
vilt og hurtig sprang, løp
 | jf. firsprang
SITATER
  • han … la paa storsprang
     (Hans E. Kinck Fru Anny Porse 131 1900)
  • i sin første angst satte han på storsprang opover
     (Gabriel Finne To Damer 30 1891)
  • jeg satte i storsprang opp den bratte bakken
     (Inger Hagerup Hva skal du her nede? 70 1966)