Det Norske Akademis Ordbok

stormgang

stormgang 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd storm; annet ledd gang
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, sjelden
 stormvær
; uvær
SITAT
2 
litterært
 voldsom, fremstormende gang eller marsj
 | jf. storm
SITATER
  • i stormgang drage de vilde skarer [åsgårdsreien]
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 319)
  • germanerskaren på sin stormgang mod Paris
     (Henrik Ibsen Digte 159 1875)
  • i stormgang skred Ulrich von Knarren hen imod gruppen
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 6 1900)