Det Norske Akademis Ordbok

storkansler

storkansler 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd kansler; etter tysk Großkanzler; første ledd stor
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 (tittel for) høyere embetsmann i en stat
SITAT
  • de høieste statsembeder blev gitt til folk som stod den nye dronning nær ved slektskap eller vennskap, storkansleren U. A. Holstein, geheimeråd Lente, oversekretær i det danske kanselli Frederik Rostgaard
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene VI 9 Sverre Steen 1932)
2 
tittel for innehaver med høy rang av en orden
EKSEMPEL
  • storkansleren er nummer tre i Malteserordenen
SITAT
  • han døde som storkansler av æreslegionen dagen før Napoleon den tredies fængsling 1870
     (Clara Tschudi Dronning Hortense 266 1913)