Det Norske Akademis Ordbok

stopning

stopning 
substantiv
BØYNINGen; stopningen, stopninger
UTTALE[stå`pniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stoppe med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å stoppe
2 
noe (hull, flenge e.l.) som er stoppet igjen
SITATER
  • stopning med tyk traad
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 43 1883)
  • flere steder under foten var de rimpet sammen, så ikke stopningene på hælen skulde ses over skoen
     (Cora Sandel Figurer på mørk bunn 178 1949)
3 
stoff, tøy, materiale til å stoppe med
; stopp
SITAT
  • [hun] tar et sytøy og legger det fra seg, tar stopningen og ruller den sammen igjen
     (Cora Sandel Kjøp ikke Dondi 54 1958)