Det Norske Akademis Ordbok

stoltelig

stoltelig 
adverb, adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stå`lt(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stolt med suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
stolt
; statelig
; majestetisk
SITATER
  • han sidder stoltelig … tilhest
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 353)
  • en hønseflok med gaardhanen stoltelig i spidsen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 116)
  • med blankpudset floshat og ring og stav, – stoltelig spadserende fra sin ejendom i byen til sin ejendom paa landet!
     (Arne Garborg Fra det mørke fastland 11 1893)
  • nu kunde alle stoltelig forkynde, at de havde mærket skurkeriet fra første færd
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 186 1918)
  • han hadde dog drømt stolteligere drømme for sine kjærlige, lyshaarede døtre!
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 240 1926)